Konferanse om nordisk politikk

Páll Pétursson, tale på en konferanse om nordisk politikk i de funksjonshemmedes anliggender den 25. april 2003.

Ordfører, ærede tilhørere.

Det er en spesiell glede for meg å være her i dag sammen med dere, hvor vi prøver å finne svar på det viktige spørsmål om det finnes en nordisk politikk i den funksjonshememdes anliggender. Norden har i løpet av de siste par tiår fått muligheten for å arbeide med utforming av en felles ideologi og visjoner på mange områder innen den nordiske fora. Et av disse områdene er de funksjonshemmedes anliggender. Den diskusjon som har funnet sted i det nordiske forum, har vært lærerik for alle dem som har deltatt i dette samarbeidet. Man bør derfor takke Det Nordiska samarbetsorganet for handikappfrågor for at det har, i samarbeid med Det Central Handicapråd, tatt initativet til å invitere til denne konferanse om de fremtidige visjoner om de funksjonshemmedes anliggender. De nordiske land får derfor, her funksjonshemmede, en utmerket anledning til å gi en klar beskjed, både til sine egne nasjoner og til andre europeiske land, om hvilke forventninger man har og hva man bør legge vekt på med hensyn til diskusjonen omkring funksjonshemminger og det de fører til.

Året 2003 er tilegnet de funksjonshemmedes anliggender og dette gir de europeiske nasjoner mulighet til å ta et kort opphold, evaluere sin situasjon sammenlignet med den målsetning de har satt seg, og å vurdere hvilket syn på fremtiden de bør ha.

Sosialdepartementet i Island har i løpet av de siste par år vurdert situasjonen med hensyn til utformingen av en fremtidsvisjon innen de handikapedes saksgruppe. De grunnleggende prinsipper er de funksjonshemmedes fulle deltakelse i samfunnet, og at de har de samme livsvilkår som andre borgere. Den islandske regjeringen har på en målbevisst måte betraktelig økt de reelle utgifter til denne saksgruppen er dobbelt siden 1995, med det som mål å implementere denne politikk.

Til tross for denne forøkelsen har vi som mål å oppnå bedre resultater i løpet av de neste år og tiår. Våre veivisere er de Forente nasjoners prinsippregler om de funksjonshemmedes likestilling med andre borgere i alle samfunn.
Det å utforme et inkluderende samfunn er hjørnestenen i den politikk som berører de handikappedes anliggender i Island. Den islandske regjeringen legger hovedvekt på fire prinsippfaktorer i sin målsetning:

Å forsikre de funksjonshemmedes rett til fullverdig deltakelse i samfunnets liv og virksomhet. Man må øke bevisstheten om og forståelsen for de funksjonshemmedes generelle rettigheter. Man må legge vekt på forslag og tiltak, som kan forsikre de denne retten på like fot med de som ikke har en funksjonshemming.

Det er spesielt viktig å øke og styrke utdanningen slik at den kommer alle til gode, uansett de forskjellige behovene. Man vil også legge vekt på økt viktighet og ansvar hos de private arbeidsmarked.

Mennesker med funksjonshemming må overkomme et utall forskjellige hindringer i sitt daglige liv. Disse hindringer gjør at de ikke kan delta fullt ut i samfunnet. Disse hindringen kan for eksempel skyldes innstillinger, arbeid, bevegelsesmuligheter, bopel, utdanning, sunnhets- og trygdespørsmål og planlegging.
De funksjonshemmede har ikke vært synlige nok i samfunnet, og derfor har man ikke tatt nok hensyn til deres behov. Dette har ført til at denne gruppen har ikke har full adgang til de livets goder som andre i samfunnet har adgang til.
Det er derfor innlysende, at for å oppnå full inkludering av de funksjonshemmede i samfunnet, er vi nødt til å definere hva som må prioriteres på alle de områder som berører deres liv og virksomhet, med det mål å oppnå full likestilling med bestemte tiltak.
I de funksjonshemmedes år 2003 har vi derfor en utmerket mulighet til å arbeide med utfordringer på en ny og mere effektiv måte, for at vi virkelig skal kunne tale om et inkluderende samfunn for alle i Island.

Vekt på generelle tiltak for alle. Man tar sikte på et omfattende samarbeid mellom de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner, alle statlige og kommunale institusjoner, skolesystemet, yrkeslivet og publikum. Det er innlysende, at hvis disse parter arbeider i fellesskap, kan vi oppnå mye.
Målsettingen er utvetydig i Island. Vi vil skape et inkluderende samfunn hvor all planlegging i samfunnet vil bygge på det at så mange som mulig kan benytte seg av samfunnets generelle løsninger. Dette betyr, at samfunnets organisering og tjenester vil bygge på almenne tiltak for alle og være en naturlig del av design, planlegging og tjenester.
Dette dreier seg derfor om en bestemt prinsippolitikk i utviklingen av likestillingsideer og økt demokrati for handikappede.

Det legges vekt på at hver saksgruppe tar ansvar for alle tjenester som hører under den.

Alle departementer og deres institusjoner samt andre servicesystemer skal forutsette, at de yter den samme service til funksjonshemmede som andre i samfunnet.

Vi legger vekt på et målbevisst samarbeid og et klart faglig ansvar hos de impliserte serviceytere, for å forsikre at denne politikk skal realiseres. Man trenger også målbevisste informasjoner og instrukser om hvordan man effektivt kan kanalisere dette arbeidet. Det er også behov for et utvidet samarbeid mellom institusjoner og ansatte, hvor en kollektiv tankegang til brukerens beste er i fokus. Forutsetningen for resultater er et tverrfaglig arbeid hvor både ytere og brukere av servicen arbeider sammen for å utarbeide løsninger.


Det legges vekt på service for barn med funksjonshemming og deres familier.
Statens diagnostiserings- og rådgivningssenter har fått nye og endrede oppgaver, og slik har vi fått nye muligheter for tidlig intervensjon og serviceprosesser som forsikrer foreldrene støtte og veiledning tidligere enn før, samt at de som tilbyr tjenestene altid har de nødvendige informasjoner og instrukser for å kunne planlegge fremdriften av trening og behandling. Statens diagnostiserings- og rådgivningssenter får en viktig rolle som formidler av informasjoner overfor primærtjenesten, slik at den få bedre forutsetninger for å ivareta sin rolle.

For å kunne implemetere den politikk som departementet har definert og tidsfestet, har vi etablert en tiltaksplan.

For det første bestemte Islands regjering å forhøye inntektsreguleringen hos funksjonshemmede ved siste årsskifte, samtidig som man reduserte betraktelig reduksjonsprosenten av de funksjonshemmedes arbeidsinntekter, slik at funksjonshemmede vil i fremtiden øke sin deltakelse på arbeidsmarkedet.

For det andre bestemte regjeringen seg for godt tre uker siden for å for å doble grunnpensjonen til de yngste som er funksjonshemmede. Den er nå aldersbestemt, og de får mest som blir funksjonshemmet i ung alder. Det er viktig å fremheve det samarbeid og fellesskap som hersket mellom staten og Islands Handikapforbund under forberedelsen til denne bestemmelse. Det er klart at med godt samarbeid kan vi oppnå viktige resultater for samfunnet i sin helhet.

For det tredje blir det stiftet en idegruppe med representanter fra departementene, Islands Handikapforbund og Landsorganisasjonen Þroskahjálp. Den vil legge vekt på nydanning i løpet av de handikappedes år, som forhåpentligvis vil føre til utviklingen av nye ideer og tiltak i løpet av de kommende år.

For det fjerde vil sosialdepartementet stå for et konsentrert ministerielt samarbeid, hvor hvert departement især vil, i samarbeid med sine institusjoner, definere hvordan man kan arbeide i retning av et inkluderende samfunn. Det dreier seg om et svært stor oppgave, og man regner med at arbeidet vil ta omkring to år.

For det femte vil departementet stifte et støttefond som gir stipendier til forskning av og forsøk ved serviceytelsen. Det er svært viktig å øke forsøksvirksomhet for å oppmuntre til videre utvikling og nydanning.

For det sjette vil departementet gi finansiell støtte til individer og institusjoner som yter utmerket og forbilledlig service. Vi må gi de støtte som yter kvalitetsservice, og slik øker vi livskvaliteten til de som benytter denne støtte.

For det syvende vil departementet i samarbeid med interesseorganisasjonene arrangere et spesielt tiltak, hvor man vil prøve å ha innflytelse på publikums forhold til funksjonshemming, samt å legge vekt på de viktige mulighetene i et mangesidig samfunn. Dette tiltak vil dreie seg om presentasjon av funksjonshemminger på de forskjellige skoletrinn, i forskolen, grunnskolen og den videregående skole. Man regner også med å presentere situasjonen til funksjonshemmede i Island i samarbeid med fjernsyns- og radiostasjoner. I går undertegnede jeg overanskomst om texting av alt stof i TV så alle som ikke kan høre, ældre personer og nyboere har bedre tilgang til TV program.

For det åttende vil departementet arrangere et seminar i samarbeid med Statens diagnostiserings- og rådgivningssenter om situasjonen til handikappede barn og deres familier.

For det niende vil departementet presentere en utvetydig fremtidsvisjon om utviklingen og utformingen av tjenester for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.

For det tiende vil sosialdepartementet i samarbeid med undervisningesdepartementet og flere interesserte arbeide på en tiltaksplan med det som mål at funksjonshemmede deltar til fulle i informasjonssamfunnets utvikling og oppbygging, uansett om det dreier sig om utvikling av generelle løsninger eller spesifikke løsninger for funksjonshemmede.

Til slutt må det nevnes at sosialdepartementet har påbegynnt revidering av den generelle organisasjonen og tjenester for funksjonshemmede i Island. Målet er å evaluere hva som har gått bra, og hvor vi behøver ekstra forsterkninger. Denne evalueringen vil så utvikle seg til å bli et fundament for planlegging i utviklingen av den sosiale servicen for funksjonshemmede inntil 2015.

Mitt håp er, at det være tydelig i slutten av de funksjonshemmedes år, at vi har utført et godt stykke arbeid, og at dette år vil i fremtiden bli husket som året, hvor man åpnet nye dører i retningen mot et inkluderende samfunn.